Hvordan velge beskyttelsesnivået for isoleringsfrakker til forebygging av epidemier?

Forstå AAMI PB70-2022-nivåer: Tilpasse isoleringsfrakker til behov for væskebestandighet

Hva hvert AAMI-nivå 1–4 betyr for isoleringsfrakker i kliniske miljøer

Organisasjonen for medisinsk instrumentteknologis (AAMI) PB70-2022-standard klassifiserer isoleringsfrakker i fire beskyttelsesnivåer basert på væskebestandighet , ikke stofftykkelse. Disse nivåene er definert av standardiserte gjennomtrengningstester som reflekterer eksponering i reelle kliniske situasjoner:

Klær av nivå 1 gir kun beskyttelse mot lette søl for rutinepleie; nivå 4 gir maksimal barriereintegritet – validert til å motstå både syntetisk blod og viral gjennomtrengning under prosedyrer som produserer aerosoler. Valg av feil nivå øker eksponeringsrisikoen: uriktig valg av personlig verneutstyr bidrar til 36 % av helseinstitusjonsassosierte infeksjoner (CDC, 2023).

Hvorfor væskebestandighet – ikke bare stofftykkelse – bestemmer reell beskyttelse i epidemier

Det å bare se på hvor tykt stoffet er, kan være ganske villedende. Ta for eksempel en polypropylenkåpe på 0,5 mm som kanskje føles ganske solid, men likevel lar virus gå gjennom under tester. AAMI-rettelinjene fokuserer faktisk mer på hvordan væsker beveger seg gjennom materialer, siden mikroorganismer ofte sprer seg via kapillærhandling i stedet for å stoppes av bare tykke lag. Da sykehus ble hardt rammet under pandemier, hadde nettsteder som brukte væskebestandige kåper med beskyttelsesnivå 3 til 4 omtrent 58 prosent færre smittetilfeller blant personalet sammenlignet med enheter som valgte vanlige tykke kåper som ikke var ordentlig testet, ifølge WHOs data fra 2022. For svært risikofylte inngrep, som å sette rør i pasienters luftveier, trenger helsepersonell beskyttelse mot syntetisk blodtrykk på omtrent 160 kPa. En slik beskyttelse kommer fra spesielt utformede polymerbarrierer i stedet for å bare gjette ut fra hvor tykt noe ser ut.

Vurdering av eksponeringsrisiko for å velge riktig isolasjonskittel

Risikobasert rammeverk: Prosedyrtype, pasientens smittsomhet og miljøfaktorer

Valg av riktig isolasjonskittel krever vurdering av tre interavhengige faktorer:

• Prosedyrtype : Oppgaver med lav væskeeksponering (f.eks. overvåking av livstegn) krever mindre beskyttelse enn prosedyrer som skaper aerosoler eller innebærer mye splashing.
• Pasientens smittsomhet : Blodbårne patogener (f.eks. HIV, hepatitt B) krever høyere barriereintegritet enn sykdommer som sprer seg via dråper.
• Miljømessig kontekst : Splashingfare, varighet av kontakt og nærhet til aktiv blødning eller respiratoriske sekreter påvirker direkte risikoen for brudd på barrièren.

En feltstudie fra CDC i 2023 fant at 68 % av feil med kittel oppsto under lange, høyt-kontakt prosedyrer – noe som understreker behovet for dynamisk, situasjonsbasert valg fremfor statiske protokoller.

Praktisk veiledning: Når skal man bruke nivå 3 mot nivå 4 isolasjonskittel i akuttmottak, intensivavdeling og triasje

Level 3 frakker er egnet for situasjoner med moderat risiko der mengde kroppsvæsker og patogeners sykdomsframkallende evne er under kontroll:

• Søm i akuttmottaket med begrenset, kontrollert blødning
• Ikke-invasiv intensiv behandling av stabile pasienter med kjente infeksjoner av lav sykdomsframkallende evne
• Første triagevurderinger uten synlige væsker eller aktiv blødning

Level 4 blir nødvendig når mengde kroppsvæsker, trykk eller smittsomhet øker:

• Traumegjenoppliving som involverer arteriell blodsprut
• Intubasjon eller bronkoskopi hos bekreftet eller mistenkt SARS-CoV-2, Ebola eller andre alvorlige smittsomme patogener
• Kirurgiske inngrep som varer mer enn 30 minutter

Sykehus som implementerer denne trinnvise tilnærmingen reduserer krysskontaminering med 41 %, og oppnår en balanse mellom sikkerhet, effektivitet og ressurshåndtering.

Bekrefte ytelse: Nøkkelforsøk som beviser at isolasjonsfrakker stopper blod og virus

ASTM F1670 (syntetisk blod) og F1671 (viral gjennomtrengning): Ufravigbare standarder for isoleringskittler

To uavhengige, fagfellevurderte tester utgjør den vitenskapelige grunnlaget for ytelsen til isoleringskittler:

• ASTM F1670 evaluerer motstand mot gjennomtrengning av syntetisk blod under pressede forhold som simulerer kliniske søl – krever null gjennomtrengning ved 2 psi (∼13,8 kPa), tilsvarende arteriell stråle under behandling av traumer.
• ASTM F1671 vurderer viral gjennomtrengning ved bruk av Phi-X174-bakteriofag som en konservativ erstatning for HIV, HBV og HCV. Beståelse krever ≥99,9 % filtreringseffektivitet under samme trykk på 2 psi.

Kun AAMI Level 4-kittler må bestå begge standardene. Level 3-kittler oppfyller F1670, men det er ikke krav om å bestå F1671 – noe som skaper et kritisk smeltedig i situasjoner med virusutbrudd der intakt barrierefunksjon er ufravigbar.

Uavhengig validering bekrefter at kåper som feiler ett av testene, tillater patogenoverføring 73 % oftere under prosedyrer med høy eksponering (Journal of Hospital Infection, 2023). Verifiser alltid sertifikater fra tredjepart – ikke markedsføringspåstander – når du innkjøper kåper til infeksjonsavdelinger.

Global standardisering: EN 14126 og AAMI PB70 for internasjonal epidemirespons

God pandemiforebyggende beredskap avhenger virkelig av standarder som henger sammen og bygger på solid forskning. Ta for eksempel den europeiske EN 14126-standarden. Denne tester hvor godt materialer motstår biologiske farer gjennom noe som kalles ISO 16603-test for gjennopptredelse av syntetisk blod. For å få sertifisering må det være absolutt ingen gjennopptredelse når det testes ved trykk likt eller større enn 1,75 kPa. På andre siden av Atlanterhavet har vi AAMI PB70:2022, som er hovedveilederen for klinisk bruk i USA. Ifølge dette rammeverket har det vist seg at vernefrakker på nivå 3 og nivå 4 gir tilstrekkelig beskyttelse mot væsker i situasjoner der helsepersonell utsettes for betydelige eksponeringsrisikoer.

Når man håndterer utbrudd som krysser grenser, må anlegg sjekke at to nøkkelstandarder er oppfylt. Først og fremst viser EN 14126-sertifisering hvor godt materialer blokkerer for virus. For det andre hjelper AAMI-klassifiseringssystemet til å tilpasse verneutstyr til spesifikke kliniske behov, for eksempel nivå 4-beskyttelse som kreves under prosedyrer som produserer aerosoler. Å ivaretas disse standardene oppfyller krav fra både CDC og EU-veiledninger om personlig verneutstyr. Dette blir helt avgjørende når man håndterer alvorlige patogener som Ebola eller SARS-CoV-2. For personell i frontlinjen som står overfor disse truslene, er det ikke bare anbefalt, men obligatorisk å oppfylle ASTM F1670- og F1671-standardene for riktig beskyttelse. Uten denne overholdelsen, utsettes helsepersonell for uakseptabel risiko under innsatsen ved utbrudd.